I`m back

Jada, jada...jeg vet jeg er treig...men er jo bare 2 år siden jeg skrev her sist...hihi...har tydligvis vært i tåka de siste 2 årene...så nå må jeg forte meg før jeg ender opp i ammetåka:D...
ja, tenk...for denne magen er ikke BARE et resultat av å ha spist for mange kokosboller;D..7 mars 2011 var datoen som skulle endre livet vårt...dagen jeg fant ut at jeg var gravid!
Svangerskapet har vært hva jeg vil kalle interessant så langt..tror jeg har hatt det meste av det som kalles svangerskapsplager..men dette skal ikke bli en snurpeblogg...Jeg angrer absolutt ikke et sekund.. så hvis noen trenger noen overlevelsestips, er det bare å ta kontakt:)...er til og med blitt immari god på å skynde meg sakte og manøvrere meg rundt på krykker...JEG...som ikke er vant til å ta det med ro...
Nå er det snart bare 3 uker igjen før jeg når målet og kan få lillegutt i armene:)
...fant et nydelig dikt på chalottelangset.blogspot.com:


Hei Mamma...

Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg, og sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si ifra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!


Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma...

Jeg gjorde det ikke med vilje...
Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er glad for at det endelig er over.


Jeg er også lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma,
men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,
men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din,
og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.

Jeg tror jeg får den beste mammaen i hele verden...
En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse.
For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg,
og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.

Jeg er så glad for at du har pappa...
Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.
Hjelper det hvis jeg kiler deg litt?? Blir du glad da?

For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...
Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen,

for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre og ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra!

Alt vi har å se frem til du og jeg, mamma :-)